Stopp mobbing!

Jeg fant en utrolig trist historie for et moder hjerte! Funnet på Mammanett. Følte for å dele den, for det er så mye mobbing her i verden! Og da fra unger, men måtene de gjør det på er stygge og kan virkelig ødelegge andre sine unger. Her er historien:

Her om kvelden sitter jeg og ser på tv og så hører jeg han elsdte hvisker mamma. Jeg kjenner irritasjonen tar ett tak i meg for klokka var langt over sengetid. Men jeg lot ikke irritasjonen vise, og det er jeg veldig takknemlig for nå. Han kom ned å satte seg på sofaen og sa han grudde seg til første svømmetimen for dette året, som var dagen etter. Igjen kjenner jeg irritasjonen ta tak i meg for jeg vet jo at han synes svømming er utrolig gøy og tenkte at dette var bare en unnskyldning for å være våken litt lengre. Men jeg spør han hvorfor gruer du deg du synes jo svømming er så gøy. Og der setter tårene inn og han hulker og gråter. Jeg holder rundt han og spørr igjen hvorfor han ikke vil på svømming.

Han hulker frem at i garderoben når de skal dusje så har ett par gutter mobbet han for hvor liten tissefant han har. Jeg kjenner det river i hjertet når han forteller dette. Det han forteller er at det hadde foregått flere ganger i perioden han hadde svømming. Jeg holder rundt han og spør hvorfor han ikke hadde fortalt dette før. For han synes dte var flaut og han hadde håpet det skulle gå over av seg selv.

Vi holdt rundt hverandre og han gråt stille. Så ser jeg på han så spør jeg han. Funker tissefanten din, og han ler igjennom tårene " ja selvfølgelig gjør den det mamma" jeg ler sammen med han og sier det er det viktigste. Han hiver seg i armene mine og sier takk mamma. Jeg ser på han igjen og sier hvorfor sier du takk jeg har jo ikke gjort noen ting. Han klemmer meg og sier jo det har du mamma, for jeg føler jeg kan fortelle deg alt, du er så snill.

Hele denne tiden vi har sittet og snakket, gråt og lo, har smerten som bare en mor kan forstå, rivet og slitet i hjerte mitt. Jeg vet ikke hva jeg kan gjøre for han. Jeg vil jo at dette skal ta slutt. Jeg vil ikke at han skal være redd for hvordan han ser ut, hvor stor eller liten han er, jeg vil han skal være lykkelig.

Dette er jo ikke første gang han har blitt mobbet. Han ble jo mobbet hele første klasse for å være tjukk. Vi har gråtet noen ganger over dette også. Ingen fortjener å bli mobbet! min vakre lille sønn også å bli mobbet for å være tjukk, og nå dette. Fortjener ikke han å oppleve at livet smiler mot han. Hvorfor skal han gå igjennom så mye i en så ung alder. Det kommer jo fort nok tiden hvor han må kjenne på hvordan livet egentlig er.

Jeg har så lyst å ringe skolen og snakke om dette svømme/garderobe problemet. Men han vil ikke at jeg skal gjøre det. Men jeg vet jo at jeg må jo gjøre det. Vi tok en rask løsning for forrige uke, og skyldte på at han fremdeles ikke var i form etter omgangsyken. Men det kan vi ikke fortsette å gjøre. Jeg må jo finne en løsning for han.